Betraktninger,  Speakers corner

Drømmen om urbanisme, identitet og en samlet Karmøy kommune

Det nærmer seg valg med stormskritt og overalt blir man bombardert med fanesaker, debatter og løfter om at alt skal bli mye bedre dersom vi stemmer riktig parti.

Jeg har nok bestemt meg for hva jeg skal stemme. Jeg skal stemme på det jeg føler er det riktige valget for min kommune, riktig for den utviklingen jeg ønsker i kommunen.

Det er spennende med valg, det setter følelsene i kok hos mange, vi engasjerer oss og politikerene kjemper om å snakke høyest og om å få siste ord.

Likevel så tenker jeg det skal være godt når valget er over, når jobben til politikerne igjen i hovedsak handler om å beslutte de viktige sakene i vårt nærmiljø.

Karmøy er en flott kommune. Det er trygt å bo her og stort sett er det ikke mye vi kan klage på. Husk, vi har, uavhengig av hem som styrer skuta, det bedre enn veldig mange.

Det hender faktisk at jeg tenker at de sakene vi velger oss som fanesaker blir ubetydelige sett i et større perspektiv, og jeg føler at vi til tider kan oppfattes både bortskjemte og utakknemlige.

Vi har en tendens til å kun tenke på det som ligger rett utenfor vår dør og ikke se på et samlet felleskap.

Vi har tre byer i Karmøy, men noen ganger føles det som vi har tre kommuner, spesielt hvis vi tenker fra Håvik og sørover.

Vi er opptatt av å snakke vår egen sak, hva vi vil ha, hva vi fortjener og etter min mening står denne holdningen sterkere enkelte steder enn andre.

Noen er også flinkere til å snakke sin sak og «hause» opp patriotismen uten at en ser på det hele som del av et større fellesskap.

En av de virkelig store debattene i Karmøy den siste tiden har vært behovet for et kulturhus, og akkurat i det politikere og medlemmer av kulturhusgruppen så vidt har våget seg å være så tøffe å si at dette bør plasseres i Kopervik renner forslagene inn om kulturhus på Åkra i forbindelse med nye skole og bibliotek eller Veakrossen og strekningen mot Skudeneshavn.
Det er få sørover Brekkebakken som våger å ytre at et nytt kulturhus i Karmøy bør lokaliseres i vårt kommunesenter, som er enten vi liker det eller ei, Kopervik.

«Hvorfor skal Kopervik få alt?»

Det er ikke lenge siden jeg leste det et sted.

Slike kommentarer synes jeg er så triste å lese.

Du skjønner, jeg unner vekst i hele vår kommune, Skudeneshavn som Kopervik, Åkra og Vea. Ja, Norheim også, de har lett for å bli glemt i alle disse Karmøy-debattene, men det er kanskje fordi de ofte identifiserer seg med Haugesund?

Jeg skal ikke sette meg ned på bakbeina å protestere på kommentarer om at jeg er ihuga Kopervik patriot, det har jeg aldri lagt skjul på. Likevel synes jeg at det er på tide å se på hva som skal til for å løfte, ikke bare Kopervik, men hele kommunen vår. Det bør være vårt felles mål.

Skudeneshavn er uten tvil vår fineste by, det kan vel nesten ingen andre si noe imot. En formidabel formidling av kyst og kultur, og en verdig vinner av Sommerbyen 2004.

Åkrehamn har landets fineste strand med hvite sanddyner midt mellom små berg og frodig planteliv. Handelen er stabil og «Handla hima» kulturen rager høyt. Her passer man på sine egne og det er beundringsverdig å være tilskuer til.

Ja, for patriotismen på Åkra er så høy at man alltid tenker at her må handelen gå som det suser, og ingen tenker over at den faktisk er størst i Kopervik.

For hva er Kopervik?

Spøkelsebyen hvor de narkomane raver i gatene, butikk etter butikk stenger dørene, de store bygningene har stengt oss vekk fra hver solstråle og ingen står med faneflagg og heier på byen sin.

Kjenner du deg igjen i noen av kommentarene, tankene, holdningene dine til Kopervik, kommunesenteret i Karmøy?

Av og til for meg så virker det som om vi ikke ønsker at ting skal lykkes i Kopervik, den største byen i kommunen.

Per dags dato så er det ikke så mye som vitner om at det er her Karmøy styres fra, og at det også er her senter for kultur i Karmøy er.

Det  ikke mye som skriker «kom hit, legg i land her, besøk oss» for turistene som legger til i havnegaten. Vi ikke engang tilby en dagligvare sentralt i sentrum, kiosk eller landhandel for de som kommer på besøk hit, de som skal spre budskapet om en livlig havneby i herlige Kopervik, kjernen i Karmøy.

Kopervik trenger så sinnsykt dette kulturhuset, men det er ikke bare Kopervik som trenger at det ligger i Kopervik. Hele Karmøy gjør det, og spesielt vi som bor sør for Håvik.

Grunnen til dette er at det må være sentralt plassert, det må bli et landemerke som er lett fremkommelig for oss innbyggere, men det må også være et bygg som vitner om at her skjer det noe, det bugner av liv og aktivet i denne kommunen. For turistene som skal komme hit, og ikke minst for de unge som skal komme hjem etter å ha opplevd hva verden har å tilby utenfor vår trygge havn.

Kopervik er en by med mange tilflyttere, men gjerne flere utflyttere.
Skudeneshavn og Åkrehamn er det ikke så mange som flytter til dersom de ikke har en direkte tilknytning til plassen. Sånn er det bare, og det er i dette faktum at patriotismen også rager høyere her, vel fortjent såklart!

I Kopervik har vi mange tilflyttere, og det har gjennom historien alltid vært slik. Kanskje patriotismen har lidd litt under dette, det er mulig.

Jeg er vokst opp med en mamma fra Ådland og en pappa fra Haugesund, og har ikke hatt den innbarka Kopervik patriotismen hele livet. Mamma er fortsatt stolt av å komme fra Åkra og pappa var stolt av sin identitet som haugesunder med barndoms røtter på Utstein Kloster.
Jeg ble likevel Kopervik patriot, det måtte jeg bli. Vi trenger unge folk som tar opp kampen for byen sin. Vi trenger at noen er villig til å kjempe for utvikling og for gjennomslag her.

Sannheten er at vi kan ikke ha et kommunesenter uten en sterk synlig identitet, og for meg er det nettopp det kultur er, identitet, mange identiteter samlet under ett, i et stort fellesskap. Et fellesskap som vil sette oss på kartet.

Det er ingen hemmelighet at dersom man spør folk utenfor hva de vet om Karmøy generelt så nevner de drapet på Birgitte Tengs, narkotika og bedehus så langt øyet kan se. Noen nevner vikinger, men mange av disse forbinder all vikinghistorien med Haugesund, spesielt de sommer kommer med cruise.

Nå vil nok mange sør for Kopervik tenke at man kan like godt bygge identitet ved å plassere det et annet sted i kommunen. Jeg, helt ærlig, tror ikke det.

Dette må være et hus for massene, for alle sammen, lett tilgjengelig og kanskje på det stedet som har minst identitet, minst patriotisme, men som har mest behov for det. En by som sårt trenger et løft, som sårt trenger byutvikling og som sårt trenger at vi unner den et bedre rykte enn spøkelsesbyen. Vi trenger at folk kommer til Kopervik og blir her, at de ser og opplever en by i vekst, da vil det bidra til ytterligere vekst videre i kommunen også.

På kulturhus debatten snakket en politiker om at folk kommer ikke til kommunen for kultur, men for jobbene. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Hvis man ikke er født og oppvokst i Karmøy og kjenner på hjemlengsel, ønske om å være nær røttene sine, er det dessverre ikke så mange utenfra som velger å flytte hit for jobb hvis vi ikke har gode kulturtilbud, en urban kommune, en sterk identitet. Du kan nesten spørre hvem som helst, valget mellom jobb i Karmøy og samme jobb i Stavanger. Jeg tror man trygt kan si at de fleste da faktisk velger seg Stavanger, her buldrer det av liv, av kultur, av muligheter.

Man kan argumentere med at man først trenger næring og jobber så kommer kulturen etter, jeg tenker at kanskje er det direkte motsatt. Med kulturen, med byutviklingen, en kommune med en sterk identitet kommer næringslivet og mulighetene for utvikling etter.

Jeg bodde 7 år i England, jeg hadde kultur på alle kanter, musikaler hver uke, venner som var verdenskjente Dj’er, skuespillere, designere og fryktløse. Jeg savner dette. For selv om jeg valgte å komme hjem så kjenner jeg på dette hver gang jeg setter foten min i en større by, alle mulighetene som ligger der å bare venter. Jeg savner ideen om at det hele tiden ligger noe nytt og spennende der framme.

Jeg endte ikke opp i Kopervik på grunn av jobb, snarere tvert imot. Jeg hadde ingen jobb som ventet på meg da jeg flyttet hjem. Det som ventet på meg var et liv med en pappa som døde altfor tidlig og en mamma som skulle få kreft rett etterpå. Jeg valgte mamma, familien min, hjertet mitt og kopervikingen i meg.

Selv om jeg har et flott liv her er jeg ikke tilfreds med alt. Det betyr ikke at jeg har sluttet å drømme, det betyr ikke at jeg ikke vil mer, forskjellen er at jeg vil mer hjemme.

Jeg vil at vi skal adoptere ønsket om å være et sted man kan utvikle seg, hvor man kan sette spor, hvor man kan leve ut drømmer, og alt det begynner med å sette vårt preg på kommunen. Vi må løfte kommunen frem, vise at vi vil, sammen!

Vi må legge til rette for at flere som meg kommer hjem, at uavhengig av hendelser i livet, har vi et sterkt ønske om å komme hjem, om å bidra her, om å vokse her, om å bli gamle her.

Skal vi få de unge til å se mulighetene i Karmøy må vi gi dem mulighetene.

Kommunen må være en sterk pådriver i å leve opp til navnet sitt «kommunen som vil at du skal lykkes».

Skal vi markedsføre kommunen vår under den fanen må vi leve opp til det.

Vi trenger politikere som våger å ta et standpunkt, som våger å sette utvikling i en by på agendaen om gangen. Som våger å si at de neste 7 årene er det Kopervik som skal utvikles, de 7 årene etter det er det Åkra som skal få prioritet og så videre. Vi trenger politikere med en klar strategi, politikere som våger å risikere sin popularitet for fellesskapet. For den beste utviklingen av kommunen.

Vi må adoptere urbanismen, legge til rette for at den får plass. Vi må slutte å bruke ord som «ingen i Kopervik bruker det» «ingen bryr seg om dette her» «Hvorfor skal Kopervik få alt» «Vi fortjener nå».

Vi bryr oss vi unge som har flyttet hjem, og vi krever mer. Generasjonene etter oss vil kreve enda mer, men begynn med oss. Gi oss en grunn til å bli, gi oss en grunn til å skape samhold. Gi oss et sterkt kommunesenter for å sette grunnlaget for en felles sterk kommune.

Legges grunnlaget for at vi får våre egne til å flytte hjem igjen kan grunnlaget for at andre også velger å flytte hit legges.

Jeg er 100% sikker på at vi har det i oss til å bli en kommune folk på sikt vil velge å flytte til, men ikke før vi selv er så stolte av kommunen vår, av hele kommunen vår at det skinner gjennom i tilbudene som ligger her.

Vi må sørge for at det finnes folk her å bygge nye skoler til, som blir her til de er gamle og grå og trenger plassen på gamlehjemmet. Vi må sørge for at behovet for nye skoler og gamlehjem alltid vil være der, at kommunen vokser i takt med tiden.

Vi skal selvsagt tenke på hva som er viktig for oss, i vårt nærmiljø, men vi må ikke legge skylapper over øynene og kun se rett frem. Tiden er inne for å se ting i et større perspektiv.

Patriotisme er fantastisk, det har en fantastisk gjennomføringskaft, men vi må ikke se oss blinde på grunn av det – de neste generasjonene vil nok ikke kjenne så mye på dette som vi gjør nå, og da er det viktig at vi legger grunnlaget for fellesskapet, for samholdet, for å jobbe hverandre opp og frem, som Karmøy kommune – en samlet Karmøy kommune.

 

_________

Foto og tekst av Siv Haugvaldstad Bygnes.

One Comment

  • Skjalg Ottøy

    Kloke ord Siv…👍…har du noen mening om hvilket av våre politiske partier som har mest troverdig program for å jobbe for økt urbanisering av vårt kommune-senter?😃

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *