• Betraktninger,  Speakers corner

    Drømmen om urbanisme, identitet og en samlet Karmøy kommune

    Det nærmer seg valg med stormskritt og overalt blir man bombardert med fanesaker, debatter og løfter om at alt skal bli mye bedre dersom vi stemmer riktig parti.

    Jeg har nok bestemt meg for hva jeg skal stemme. Jeg skal stemme på det jeg føler er det riktige valget for min kommune, riktig for den utviklingen jeg ønsker i kommunen.

    Det er spennende med valg, det setter følelsene i kok hos mange, vi engasjerer oss og politikerene kjemper om å snakke høyest og om å få siste ord.

    Likevel så tenker jeg det skal være godt når valget er over, når jobben til politikerne igjen i hovedsak handler om å beslutte de viktige sakene i vårt nærmiljø.

    Karmøy er en flott kommune. Det er trygt å bo her og stort sett er det ikke mye vi kan klage på. Husk, vi har, uavhengig av hem som styrer skuta, det bedre enn veldig mange.

    Det hender faktisk at jeg tenker at de sakene vi velger oss som fanesaker blir ubetydelige sett i et større perspektiv, og jeg føler at vi til tider kan oppfattes både bortskjemte og utakknemlige.

    Vi har en tendens til å kun tenke på det som ligger rett utenfor vår dør og ikke se på et samlet felleskap.

    Vi har tre byer i Karmøy, men noen ganger føles det som vi har tre kommuner, spesielt hvis vi tenker fra Håvik og sørover.

    Vi er opptatt av å snakke vår egen sak, hva vi vil ha, hva vi fortjener og etter min mening står denne holdningen sterkere enkelte steder enn andre.

    Noen er også flinkere til å snakke sin sak og «hause» opp patriotismen uten at en ser på det hele som del av et større fellesskap.

    En av de virkelig store debattene i Karmøy den siste tiden har vært behovet for et kulturhus, og akkurat i det politikere og medlemmer av kulturhusgruppen så vidt har våget seg å være så tøffe å si at dette bør plasseres i Kopervik renner forslagene inn om kulturhus på Åkra i forbindelse med nye skole og bibliotek eller Veakrossen og strekningen mot Skudeneshavn.
    Det er få sørover Brekkebakken som våger å ytre at et nytt kulturhus i Karmøy bør lokaliseres i vårt kommunesenter, som er enten vi liker det eller ei, Kopervik.

    «Hvorfor skal Kopervik få alt?»

    Det er ikke lenge siden jeg leste det et sted.

    Slike kommentarer synes jeg er så triste å lese.

    Du skjønner, jeg unner vekst i hele vår kommune, Skudeneshavn som Kopervik, Åkra og Vea. Ja, Norheim også, de har lett for å bli glemt i alle disse Karmøy-debattene, men det er kanskje fordi de ofte identifiserer seg med Haugesund?

    Jeg skal ikke sette meg ned på bakbeina å protestere på kommentarer om at jeg er ihuga Kopervik patriot, det har jeg aldri lagt skjul på. Likevel synes jeg at det er på tide å se på hva som skal til for å løfte, ikke bare Kopervik, men hele kommunen vår. Det bør være vårt felles mål.

    Skudeneshavn er uten tvil vår fineste by, det kan vel nesten ingen andre si noe imot. En formidabel formidling av kyst og kultur, og en verdig vinner av Sommerbyen 2004.

    Åkrehamn har landets fineste strand med hvite sanddyner midt mellom små berg og frodig planteliv. Handelen er stabil og «Handla hima» kulturen rager høyt. Her passer man på sine egne og det er beundringsverdig å være tilskuer til.

    Ja, for patriotismen på Åkra er så høy at man alltid tenker at her må handelen gå som det suser, og ingen tenker over at den faktisk er størst i Kopervik.

    For hva er Kopervik?

    Spøkelsebyen hvor de narkomane raver i gatene, butikk etter butikk stenger dørene, de store bygningene har stengt oss vekk fra hver solstråle og ingen står med faneflagg og heier på byen sin.

    Kjenner du deg igjen i noen av kommentarene, tankene, holdningene dine til Kopervik, kommunesenteret i Karmøy?

    Av og til for meg så virker det som om vi ikke ønsker at ting skal lykkes i Kopervik, den største byen i kommunen.

    Per dags dato så er det ikke så mye som vitner om at det er her Karmøy styres fra, og at det også er her senter for kultur i Karmøy er.

    Det  ikke mye som skriker «kom hit, legg i land her, besøk oss» for turistene som legger til i havnegaten. Vi ikke engang tilby en dagligvare sentralt i sentrum, kiosk eller landhandel for de som kommer på besøk hit, de som skal spre budskapet om en livlig havneby i herlige Kopervik, kjernen i Karmøy.

    Kopervik trenger så sinnsykt dette kulturhuset, men det er ikke bare Kopervik som trenger at det ligger i Kopervik. Hele Karmøy gjør det, og spesielt vi som bor sør for Håvik.

    Grunnen til dette er at det må være sentralt plassert, det må bli et landemerke som er lett fremkommelig for oss innbyggere, men det må også være et bygg som vitner om at her skjer det noe, det bugner av liv og aktivet i denne kommunen. For turistene som skal komme hit, og ikke minst for de unge som skal komme hjem etter å ha opplevd hva verden har å tilby utenfor vår trygge havn.

    Kopervik er en by med mange tilflyttere, men gjerne flere utflyttere.
    Skudeneshavn og Åkrehamn er det ikke så mange som flytter til dersom de ikke har en direkte tilknytning til plassen. Sånn er det bare, og det er i dette faktum at patriotismen også rager høyere her, vel fortjent såklart!

    I Kopervik har vi mange tilflyttere, og det har gjennom historien alltid vært slik. Kanskje patriotismen har lidd litt under dette, det er mulig.

    Jeg er vokst opp med en mamma fra Ådland og en pappa fra Haugesund, og har ikke hatt den innbarka Kopervik patriotismen hele livet. Mamma er fortsatt stolt av å komme fra Åkra og pappa var stolt av sin identitet som haugesunder med barndoms røtter på Utstein Kloster.
    Jeg ble likevel Kopervik patriot, det måtte jeg bli. Vi trenger unge folk som tar opp kampen for byen sin. Vi trenger at noen er villig til å kjempe for utvikling og for gjennomslag her.

    Sannheten er at vi kan ikke ha et kommunesenter uten en sterk synlig identitet, og for meg er det nettopp det kultur er, identitet, mange identiteter samlet under ett, i et stort fellesskap. Et fellesskap som vil sette oss på kartet.

    Det er ingen hemmelighet at dersom man spør folk utenfor hva de vet om Karmøy generelt så nevner de drapet på Birgitte Tengs, narkotika og bedehus så langt øyet kan se. Noen nevner vikinger, men mange av disse forbinder all vikinghistorien med Haugesund, spesielt de sommer kommer med cruise.

    Nå vil nok mange sør for Kopervik tenke at man kan like godt bygge identitet ved å plassere det et annet sted i kommunen. Jeg, helt ærlig, tror ikke det.

    Dette må være et hus for massene, for alle sammen, lett tilgjengelig og kanskje på det stedet som har minst identitet, minst patriotisme, men som har mest behov for det. En by som sårt trenger et løft, som sårt trenger byutvikling og som sårt trenger at vi unner den et bedre rykte enn spøkelsesbyen. Vi trenger at folk kommer til Kopervik og blir her, at de ser og opplever en by i vekst, da vil det bidra til ytterligere vekst videre i kommunen også.

    På kulturhus debatten snakket en politiker om at folk kommer ikke til kommunen for kultur, men for jobbene. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Hvis man ikke er født og oppvokst i Karmøy og kjenner på hjemlengsel, ønske om å være nær røttene sine, er det dessverre ikke så mange utenfra som velger å flytte hit for jobb hvis vi ikke har gode kulturtilbud, en urban kommune, en sterk identitet. Du kan nesten spørre hvem som helst, valget mellom jobb i Karmøy og samme jobb i Stavanger. Jeg tror man trygt kan si at de fleste da faktisk velger seg Stavanger, her buldrer det av liv, av kultur, av muligheter.

    Man kan argumentere med at man først trenger næring og jobber så kommer kulturen etter, jeg tenker at kanskje er det direkte motsatt. Med kulturen, med byutviklingen, en kommune med en sterk identitet kommer næringslivet og mulighetene for utvikling etter.

    Jeg bodde 7 år i England, jeg hadde kultur på alle kanter, musikaler hver uke, venner som var verdenskjente Dj’er, skuespillere, designere og fryktløse. Jeg savner dette. For selv om jeg valgte å komme hjem så kjenner jeg på dette hver gang jeg setter foten min i en større by, alle mulighetene som ligger der å bare venter. Jeg savner ideen om at det hele tiden ligger noe nytt og spennende der framme.

    Jeg endte ikke opp i Kopervik på grunn av jobb, snarere tvert imot. Jeg hadde ingen jobb som ventet på meg da jeg flyttet hjem. Det som ventet på meg var et liv med en pappa som døde altfor tidlig og en mamma som skulle få kreft rett etterpå. Jeg valgte mamma, familien min, hjertet mitt og kopervikingen i meg.

    Selv om jeg har et flott liv her er jeg ikke tilfreds med alt. Det betyr ikke at jeg har sluttet å drømme, det betyr ikke at jeg ikke vil mer, forskjellen er at jeg vil mer hjemme.

    Jeg vil at vi skal adoptere ønsket om å være et sted man kan utvikle seg, hvor man kan sette spor, hvor man kan leve ut drømmer, og alt det begynner med å sette vårt preg på kommunen. Vi må løfte kommunen frem, vise at vi vil, sammen!

    Vi må legge til rette for at flere som meg kommer hjem, at uavhengig av hendelser i livet, har vi et sterkt ønske om å komme hjem, om å bidra her, om å vokse her, om å bli gamle her.

    Skal vi få de unge til å se mulighetene i Karmøy må vi gi dem mulighetene.

    Kommunen må være en sterk pådriver i å leve opp til navnet sitt «kommunen som vil at du skal lykkes».

    Skal vi markedsføre kommunen vår under den fanen må vi leve opp til det.

    Vi trenger politikere som våger å ta et standpunkt, som våger å sette utvikling i en by på agendaen om gangen. Som våger å si at de neste 7 årene er det Kopervik som skal utvikles, de 7 årene etter det er det Åkra som skal få prioritet og så videre. Vi trenger politikere med en klar strategi, politikere som våger å risikere sin popularitet for fellesskapet. For den beste utviklingen av kommunen.

    Vi må adoptere urbanismen, legge til rette for at den får plass. Vi må slutte å bruke ord som «ingen i Kopervik bruker det» «ingen bryr seg om dette her» «Hvorfor skal Kopervik få alt» «Vi fortjener nå».

    Vi bryr oss vi unge som har flyttet hjem, og vi krever mer. Generasjonene etter oss vil kreve enda mer, men begynn med oss. Gi oss en grunn til å bli, gi oss en grunn til å skape samhold. Gi oss et sterkt kommunesenter for å sette grunnlaget for en felles sterk kommune.

    Legges grunnlaget for at vi får våre egne til å flytte hjem igjen kan grunnlaget for at andre også velger å flytte hit legges.

    Jeg er 100% sikker på at vi har det i oss til å bli en kommune folk på sikt vil velge å flytte til, men ikke før vi selv er så stolte av kommunen vår, av hele kommunen vår at det skinner gjennom i tilbudene som ligger her.

    Vi må sørge for at det finnes folk her å bygge nye skoler til, som blir her til de er gamle og grå og trenger plassen på gamlehjemmet. Vi må sørge for at behovet for nye skoler og gamlehjem alltid vil være der, at kommunen vokser i takt med tiden.

    Vi skal selvsagt tenke på hva som er viktig for oss, i vårt nærmiljø, men vi må ikke legge skylapper over øynene og kun se rett frem. Tiden er inne for å se ting i et større perspektiv.

    Patriotisme er fantastisk, det har en fantastisk gjennomføringskaft, men vi må ikke se oss blinde på grunn av det – de neste generasjonene vil nok ikke kjenne så mye på dette som vi gjør nå, og da er det viktig at vi legger grunnlaget for fellesskapet, for samholdet, for å jobbe hverandre opp og frem, som Karmøy kommune – en samlet Karmøy kommune.

     

    _________

    Foto og tekst av Siv Haugvaldstad Bygnes.

  • Betraktninger,  Hverdagsliv,  Rett fra hjertet

    Har toget gått….

    for Kopervik sentrum?

     

    Foto: Skjermdump www.tidsmaskinen.no

    Foto: Skjermdump www.tidsmaskinen.no

    Jeg er som regel over gjennomsnittet positiv til byen min, Kopervik.

    Med bakgrunn som daglig leder i næringsforeningen, Byen vår Kopervik, som innbygger og som patriot har jeg ofte sett det som min oppgave utad å være genuint positiv. Mye av grunnen til dette er at gjennom hele mitt liv har jeg hørt «legendene» om spøkelsesbyen. Byen der alt bukker under, går nedenom og hjem, og hvor det å satse på butikk blir av noen sett på som ren galskap.

    Da jeg var daglig leder i Byen vår Kopervik fikk jeg muligheten til å komme litt mer under huden på de som driver i byen vår, både i sentrum og på Bygnes. Jeg var innom utallige forskjellige typer næringer og jeg ble stadig både imponert og fascinert over alt som faktisk finnes rett rundt dørene våre.

    Kopervik Sentrum 2014

    Foto: Siv Haugvaldstad Bygnes

    Det finnes veldig mange flinke folk, mange som virkelig står på for å bidra til at vi skal både ha mangfold og tilbud til våre innbyggere. Dette er mennesker som dag inn og dag ut åpner dørene til butikkene sine for at vi skal ha mulighet til å handle rett som det er, «hima»!

    Fåtallet av de som driver innenfor handel i Kopervik tjener seg rike på virket sitt. Det er blod, svette og tårer for mange av de. De har garantert lyst å bare legge inn årene både titt og ofte, men så holder de ut, fordi de skaper noe. De bidrar til lokalsamfunnet, de ønsker seg vekst, på lik linje med deg og meg. De klager sjelden høylytt selv om de ofte gjerne har grunn til å skrike ut i frustrasjon, frustrasjon for at vi mennesker i dag tar alt for gitt. Vi vil ha alt, men vi vil bidra minst mulig. Får vi et nytt tilbud er vi også kjappe i avtrekkeren og vi klager vår nød at det ikke er det riktige tilbudet, dette uten å tenke over at vi alle har forskjellige ønsker og at ingen, nei ingen, kan tilfredsstille alle sine behov.

    Vi viser stort sett null forståelse for avgjørelser om å avvikle, «Nå har vi jo ingen butikker igjen» pleier å være den generelle kommentaren man leser.

    Bør vi ikke alle stille oss spørsmålet oftere om hvorfor flere og flere butikker må legge inn årene.

    Hvorfor skjer dette?

    Har vi snart ingen butikker igjen?

    Snart, veldig snart så er dette dessverre nok en realitet. Jeg snakker ikke i dag eller i morgen, men i en ikke for fjern fremtid vil det uunngåelige være et faktum.

    For det skal sies, og det er viktig at noen faktisk sier noe, for akkurat nå er det (selv for patrioten) kritiske tilstander i Kopervik. Hvis vi ikke tar grep, i går i stedet for i morgen, så vil sentrumshandelen i Kopervik sakte om sikkert dø ut og vi blir stående igjen med leilighetsbygg og deres beboere, mennesker vi kan ta høyde for valgte å flytte til byen for å være nær tilbudene, butikkene, kjernen av Kopervik, sentrum!

    Akkurat nå står vi igjen med flere kontorbygg enn butikker, og planer om mer og flere boliger i sentrum.

    Men hvilken ringvirkning vil det ha for utviklingen av byen når vi nå mister flere og flere av våre butikker, tenker noen faktisk over det, det gjelder også de som er byggherrer! De skal jo tross alt selge boligene, ofte til dyre priser, nettopp fordi de ligger i sentrum.

    Vi innbyggere vil ha urbane sentrum, kafeer på rekke og rad, restauranter og det aller siste innen mote og interiør.

    Misforstå meg rett, vi har fortsatt mange fine og gode tilbud i byen vår, det handler om å velge å se hva vi har i stedet for å se alt vi ikke har.

    Først da kan det skje en endring, først da kan vi begynne å snakke om utvikling, vekst og fremtinden.

    Vi kan ikke snakke om fremtiden for byen vår før vi virkelig begynner å bruke den i nåtiden. Og når jeg snakker om å bruke den så handler det ikke om å sitte på kafé i 4 timer og sippe på den samme koppen med «kaffi», eller kjøpe en lefse til 25,- for da er «kaffien» gratis. Det handler ikke om å bare handle under julegateåpningen for da er det 20%.

    Det handler faktisk om å gjøre det lille ekstra. Det handler om å «Handla hima». Kampanjen jeg fortsatt er stolt av å ha laget sammen med Åkrehamn vekst. Kampanjen som skulle være en positiv påminnelse for oss alle, i hele Karmøy om å vurdere byen vår først, sjekke om man kunne få det man var på jakt etter i en av våre tre byer.

    Den orginale «Handla Hima» lappen

    Kampanjen som ble til mens jeg drømte meg vekk og funderte på hvordan vi kunne bli best sammen, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn.
    Handla Hima siden fikk raskt hundrevis av følgere på Facebook.
    Og «Handla Hima» lappen fikk raskt en oppgradering utført av Ginungagap. Det er også slik kampansjen frontes i dag.

    På Åkra har man Amfi, senteret som uten tvil er med på å dra opp handelen i byen. Uten Amfi ville nok handelsmønsteret på Åkra vært betraktelig annerledes.

    Likevel finnes det noe ganske eksepsjonelt på Åkra.

    Åkra-buen er rå-god på «Handla hima». De snakker opp byen sin, de handler der og de bruker den flittig. De forteller om det, om byen sin, om hvor bra den er. Det er derfor nyhetene om nedleggelser så sjelden når avisene når det er snakk om Åkra, eller Skudeneshavn for den del. De snakker byene sine utelukkende opp, og alt det andre, det hører man svært lite om, men det betyr ikke at nedleggelser ikke rammer her også!

    Den patriotismen, den viljen til å heie på våre egne, det er den mangler vi her, i Kopervik.

    Så en annen ting med «Handla hima». Kampanjen handler ikke om at man bokstavelig kun skal handle i Kopervik, eller at en fra Åkra kun skal handle på Åkra.

    Det handler om at man skal vurdere byen sin, vurdere tilbudet, og er ikke tilbudet bra nok, får man ikke tak i det man trenger så skal man selvfølgelig handle et annet sted.

    Man går man ikke på Elon (Euronics ) for å kjøpe 80 tommer TV, og har de ikke den så ender man opp med å kjøpe en blender for det var det de hadde.

    Det er ikke slik og det er og heller ikke slik det skal være.

    Å «Handla hima» blir plutseligt litt viktigere, man blir litt mer bevisst på hvordan tingene henger sammen.

    Vi må begynne å tenke oss om, alle mann, både vi som handler og de som driver. Hvilket rykte ønsker vi at byen vår skal ha – er spøkelsebyen Kopervik noe man ønsker å bli forbundet med?

    Jeg ser det er kristisk i Kopervik, og jeg mener vi må ta tak – nå!

    Foto: Skjermdump Google Images (Roar Bævre, 2014)

    Jeg husker gågaten fra da jeg var ung, det var utallige butikker og kafeer og det myldret av folk i gågaten hver eneste lørdag. Nå (det er synd å måtte si det) kommer det nesten ikke folk på de planlagte arrangementene engang.

    Markedsføringen er rett og slett ikke god nok.

    Man må markedsføre, man må fremheve byen og selge den inn. Man må sette inn støtet, man må ville det, helt inn i sjelen! Ja, man må faktisk leve det!

    Man må bygge opp rykte igjen, alle sammen.

    Man må få Kopervikingen til å bli «PATRIOT», ikke bare patriot.

    For sant kan vel sies at det er ikke mange under 30 som er ihuga patriot. De unge i dag er vel knapt i byen, de vil sitte inne, spille og gå på kjøpesenter. Det er ikke like stas for en ungdom i 2019 å få lov til å gå på Lundberg alene en lørdag sammen med venner, sitte der å betrakte alt og alle, slik det var da jeg var ungdom.

    Gleden over å få gå på diskotek på «U-en» på fredagen, få lov til å være i gågaten en sen lørdagskveld for å betrakte, være en del av den spennende plassen Kopervik var da jeg var ung, og ikke minst alt man kunne fortelle om på skolen mandagen etter. Alt dette som bidro til at vi var i overkant sosiale og byen var vår lekeplass.

    For at vi skal ha en mulighet, en reell mulighet til å våkne til livet igjen så må vi begynne i byen, og de som driver i byen må samarbeide godt om å bygge hverandre opp.

    Get It skal ha mange poeng for å ha tatt tak i dette, og for måten de også fronter de andre butikkene på. De har fått maling fra Fargerike Uniton til å virke ut som kult interiør i utstillingene sin og de har dratt det enda lenger med å koble det opp mot trendene på klær. De er flinke på nett og er en av de mest synlige profilene jeg har i Instagram storyen min, og jeg, jeg følger mange!

    Nettbutikker burde de alle hatt! I stedet for å stritte i mot utviklingen burde de omfavne den, satse her også og promotere det for alt det er verdt!

    Plutselig snur trenden litt og man vil inn i butikkene igjen! Man vet aldri og jeg tror litt på den siste, men i mellomtiden må vi følge med, vi må slutte å stritte i mot. 

    Gårdeiere må også ta tak, de kan ikke forvente leie på mange 1000 i måneden og servere potensielle leietakere lokaler som ikke har hatt en oppgradering siden tidlig 90-tall. Enten må de «Shine» opp lokalene sine ellers må de faktisk gå ned i leiepris.

    Jeg vet at andre steder har man tilbydd både lavere leie, og til og med gratis leie noen måneder mot at leietaker står for oppussing, eller hvis en har et lokale som står der uten å bli brukt. Det må jo være bedre å fylle opp disse lokalene, og bidra til vekst. Føler ikke gårdeiere noe ansvar?

    De som driver butikk må regelmessig oppgradere butikken sin. Jeg ser så mange butikker med stort potensiale bare de hadde brukt litt penger på en oppussing, om så bare for å vise at en henger med i tiden.

    En av hovedreglene for de som driver må jo være å fronte en butikk som virker innbydene å gå inn. Rent og pent hvor man lett får oversikt over utvalget.

    Det er ikke til å stikke under en stol at ganske mange fasader og lokaler i Kopervik hadde fortjent en oppgradering!

    Førsteinntrykket, det selger, enkelt og greit!

    Mistforstå meg rett, noen er veldig flinke til å ta tak for å gjøre det litt mer hyggelig, men akkurat nå må det dessverre et enda større løft til. 

    De som driver må tyne politikerene og kreve at sentrum får en oppgradering av både det ene og det andre. 

    Mest av alt må man jobbe for å få lagt tilrette for et kjøpesenter og for en dagligvare alla Haugen kolonial midt i sentrum, og helst i havnegaten. 

    Det er flaut å skulle selge oss inn til turister og båtfolket og så er nærmeste butikk Coop, Rema eller Fina i helgene. 

    Vi er kultursenter i Karmøy, vi er administrasjonssenter i Karmøy. 

    Hva med å ta rollen vår på alvor, både vi som innbyggere, gårdeiere, butikkeiere og ikke minst politikerne. Vi har alle et ansvar! 

    Å skrive dette var ikke enkelt, men noen måtte. Det kunne like godt komme fra meg.

    Det er en stund siden jeg var aktiv i Byen vår Kopervik, siden jeg ga fra meg rollen.. men engasjementet rundt byen min, det brenner sterkere enn noen gang.

    Mitt ønske med dette innlegget er å skape debatt, men mest av alt skape endring.

    En endring i fremgangsmåte, at vi slutter å bare stå å se på at byen vår bukker under, at toget bare går forbi, at Kopervik blir en plass man kjører gjennom på vei fra Haugesund – Skudeneshavn og motsatt!

    Hvis alle går et lite skritt for byen vår kan ting fortsatt snu!

    At de som driver og eier i byen vår starter en felles markedsføring, kanskje til og med gjør en undersøkelse blant Kopervikingene, hva det er vi faktisk savner.

    Da mener jeg ikke av nye butikker, men hva vi faktisk savner i butikkene vi allerede har!

    Så ønsker jeg at vi Kopervikinger blir flinke til å bruke butikkene våre, og legg det gjerne ut på sosiale medier.

    #handlahima #byenvårkopervik #DENBUTIKKENDUHANDLERI

    Så er det viktig å avslutte med å også si at man skal ikke skamme seg om man blir sett i Haugesund eller på et av distriktets kjøpesenter. Selvfølgelig reiser man hit, man handler der også (meg selv inkludert), det er naturlig og vi kan ikke bruke det at byen er i fare som propaganda – på den måten vil man aldri vinne frem. 

    Det er naturlig å både besøke og handle i de andre byene, og så lenge man også velger å bruke byen sin, prioritere byen sin og det så ofte man kan, i dag, i morgen og alle kommende dager – på den måten, kun på den måten vil sentrum leve videre for generasjonene som kommer etter.

    Uten at vi handler på dette vil Kopervik sentrum ikke lenger sakte men sikkert dø ut, Kopervik sentrum vil dø ut innen kort tid. 

    – Takk for oppmerksomheten –

    _______

    TIL INFORMASJON HAR JEG LÅNT NOEN BILDER FRA NETT, OG HÅPER DET ER GREIT FOR VEDKOMMENDE SOM EIER BILDE.

    ER DET IKKE DET – GI MEG ET VINK SÅ TAR HEG DET SELVFØLGELIG NED!