Det er i motbakke det går oppover… Til ettertanke
Tirsdag 3. mars 2015
Mobilshot av TV-bilde NRK Oiii da, jeg trodde ikke det var mulig å bli så hektet på ski at jeg glemte ut resten av verden. Som du kanskje kan tippe så var det akkurat det som skjedde under VM i Falun. Jeg datt helt bort fra verden, det eneste som eksisterte var ski, ski, ski og atter ski.
For et mesterskap det var og så vanvittig gøy å se Petter Northug Jr. reise seg igjen etter OL i Sotsji og den skikkelige fadesen han hadde i mai med fyllekjøring og greier.
Jeg mistet aldri troen på Petter Northug, jeg hadde fullstendig roen på at han skulle reise seg igjen, og jammen meg gjorde han det på en mer respektfull måte enn mange andre før han. Petter har virkelig tatt straffen og de tårene som kom under sprinten fikk lille meg til å ligge å vri meg på gulvet i enda flere tårer enn han, for en prestasjon, for en vilje og for en mann!
Det er i motbakke det går oppover er det noe som heter og det er dette jeg har tro på. Alle mennesker opplever å bli satt tilbake, oppleve tragedier og hendelser som forandrer en, både på godt og vondt. Jeg velger å tror at når en møter motgang så er det den gyldne mulighet til å dukke ned i dypet og hente opp alle de kreftene vi ikke trodde vi hadde. Å bli møtt med motgang kan definere oss, gjøre oss sterkere og ikke minst gjøre oss til vinnere.
Alle kan gjøre feil, Northug også, han er bare et menneske. Det er mange før han som har gjort store feil, det er mange etter ham som kommer til å gjøre store feil, vi som mennesker må erkjenne dette faktum og hjelpe disse menneskene til å reise seg igjen, heie dem frem og godta at det å gjøre feil er, om vi ikke liker det, en menneskelig egenskap som vi alle besitter.
Jeg tror at gjennom sin suksess i dette VM har Northug vunnet tilbake hjerteplassen hos det norske folk, han er inne i varmen igjen og det vel fortjent.
Det jeg lurer litt på da, hva om han ikke hadde blitt en suksess i dette VM, vunnet heder og ære med det norske flagg på brystet, ville han ha blitt tilgitt, ville alt være glemt, ville vi fortsatt heie ham frem og ønske han vel?
Godtar vi feil så lenge vi kan hente gevinst?
Hva om Northug hadde reist hjem uten en medalje rundt halsen, fremdeles etter å ha jobbet rumpa av seg, men uten resultat…. ville vi ha tilgitt ham?
Jeg har hatt troen på Northug hele veien, jeg har erkjent at det er menneskelig å gjøre feil, jeg har hatt troen på at det går an å reise seg!
I alle faser av livet, alle idretter og alle epoker skal man tilby sin støtte, sin forståelse og sin tilgivelse. Kjente mennesker er også bare mennesker, akkurat som du og jeg!
Ta vare på hverandre!
Nå post-Falun er jeg glad det er over, pulsen er på vei ned igjen, livet går tilbake til sitt vante jeg, men uansett hva fremtiden bringer for både meg og Northug, ja, så vet jeg at til og med i de mørkeste dager kan man skimte lys, og når alt virker håpløst kan man trekke fram historien om mannen som reiste seg i motbakke og løp over målstreken en vinner, et forbilde og en helt!
– Over og Ut –
– Live Long And Prosper –
– Sivaa