Kjære dagbok

Maskeradeball og sofasliting

Tirsdag 28. januar 2014

Forrige uke bare fløy forbi og var i grunn en uke som innehold både hummer og kanari. Jeg kjenner at jeg har vært stresset den siste tiden, spesielt i på jobb. Stillingen innebærer så utrolig mye mer enn hva folk kanskje forventer og det kan av og til være litt vanskelig å forklare alt jeg gjør, ja, når det ikke er aktiviteter som viser direkte igjen i sentrum. Det er mye å sette seg inn i og flere områder å få forståelse for og insikt i. For å ikke snakke om et kontor som virkelig trenger en liten oppshining. Det er nok ting som ligger her som jeg aldri kommer til å ha bruk for og aldri kommer til å vite hvordan jeg i det hele tatt skal dra nytte av. Nå har jeg fått litt ting unnagjort som hastet ganske kraftig så nå kan jeg bruke litt tid på å rydde og male kontoret mitt. Vi kan vel alle trenge en frisk start og hva er vel ikke viktigere enn å ha det hyggelig og ikke minst god struktur der hvor du skal tenke kreativt for en hel by.
Et ordtak som jeg alltid har holdt godt til kroppen er «A tidy space – A tidy mind» og det tror jeg stemmer skikkelig bra. Jeg gleder meg virkelig til å kunne invitere kunder på besøk til meg og stolt vise frem hvor jeg holder til.

Ellers så brukte jeg uken på å lese på teori, og også fullføre min siste langkjøring. Det er så på tide nå at jeg bare får tatt dette førerkortet. Kan nesten ikkje forstå at jeg ikke har det, blir deppa bare av tanken. Nå holder jeg uansett på og får vel si meg fornøyd med at jeg iallefall har satt meg et mål og at jeg i det minste har lest den eviglange teoriboken fra perm – perm. Selv om jeg har brukt sånn ca. 13 år på å lese gjennom den boken er jeg faktisk ganske stolt av meg selv for å endelig ha gjort det. Jeg gir meg selv tommel opp for det, viktig å motivere vettu!

Lørdag var ukens høydepunkt. Min beste vennine Sunniva skulle feire sin 30 års dag og det med et skikkelig Black and White Maskeradeball. Ingenting kunne vel passe meg bedre enn akkurat dette. Pre-England så var vel det å kle seg ut noe av det verst tenkelig i verden, men post-England så digger jeg et skikkelig fancy-dress party. Masken bestilte jeg fra Superkul og Tommy hadde en i matchende farge. Jeg ville jo helst vi skulle gå i skikkelig Phantom of the Opera style, som en hyllest til den flotteste operaen i verden. Jeg er en skikkelig Andrew Loyd Webber fan og det hadde vært som en drøm hvis vi hadde tatt den helt ut. Det ble det ikke noe av, da ingen andre skulle ta den helt ut kunne jeg heller ikke forvente at min elskede mann skulle kle seg ut som en teaterfigur, er vel ikke helt i hans gate.
Gjorde likevel litt ekstra ut av det og hadde maske med fjær og ballettkostyme i svart, var skikkelig fornøyd med outfiten og hadde en helt vanvittig morsom kveld.
Sunniva ble så glad da hun åpnet iMac’n på 27″ som vi hadde samlet inn penger til. Hun mistet både munn og mæle. Det var en velfortjent presang og håper at hun får tid til å dyrke kreativiteten sin nå etterhvert.

At lørdagen var vellykket fikk vi virkelig kjenne på søndagen. Jeg var så sliten at jeg nesten ikke orket å stå opp fra sengen. Føltes ut som om uken hadde vært ekstra lang ettersom søvnen ikke hadde topp hele uken. Det blåser jo stikker og strå, og når du bor med sjøen så er det som om den banker på vinduene sammen med vinden og nekter å gå. Tommy stakkar, han var enda verre enn meg. Han gikk rundt som om han var en gammel mann og bare oiet seg gang på gang.
Det endte med kebab og film, og et kjapt besøk innom i døren av Anneline, Kjetil og nydelige lille Ian Andre. Perfekt slutt på en innholdsrik uke. 

– ​​Live Long And Prosper –

– Sivaa

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *