Hverdagsliv,  Kjære dagbok,  Rett fra hjertet

Så ble jeg ikke sportsanker i TV2 denne gang….

Tirsdag 3. februar 2015

Vi er nå kommet noen dager inn i februar. Så deilig å tenke på at januar endelig er over. Det er en så utrolig lang måned, nesten som om tiden står helt stille.

For meg så har vel kanskje januar vært ekstra lang. Jeg søker jo enda på jobber, og det å gå hjemme ligger virekelig ikke for meg. Det å gå på jobb, det er det som er tingen, bruke hodet.

Selv om jeg ikke har fått napp på noen av søkandene mine enda har en av dem vært uhyre spennende å vente på tilbakemeling fra. Du skjønner, rett rundt juletider søkte jeg på stilling som sportsanker i TV2, noe som jeg tenker er en drøm av en jobb. Det er et vansklig yrke jeg har valgt meg, journalist, spesielt i disse dager hvor flere og flere må gå, og jobbene, de vokser ikke på trær. Jeg tenkte at sannsynligheten for noe napp hos TV2 var å se langt etter, men at en vokser på det å bare søke også, en skal ikke være redd for å gå etter drømmene sine.

Mamma maste hele tiden om jeg hadde hørt noe, og det gjorde jeg ikke… til å begynne med, men så plutselig datt en e-post fra redaksjonssjefen i TV2 Sporten ned i inbox’en min. Han ønsket å se mer av meg og ønsket at jeg skulle sende over noen klipp fra min tid i TV Haugaland. Til ttross for at jeg var litt flau over at min tid i TVH var tilbake i 2008/2009 og at jeg ikke var så veldig erfaren foran kamera på den tiden sa jeg at, jo, selvfølgelig skulle jeg ordne noen klipp.

Jeg ringte Knut Netland med en gang, for så å ringe Jarl Vidar og be ham sette sammen noen snutter til meg. Jeg direkte hang på nakken til Jarl Vidar til han hadde hatt tid å sende over klipp. Dette var ikke en mulighet som jeg skulle gi fra meg uten en kamp! 

For en spennende prosess jeg plutselig befant meg i, dette hadde jeg egentlig aldri trodd. Allerede nå følte jeg at jeg hadde vunnet. Jeg har søkt på utallige jobber innen mediebransjen her hjemme, og de har tilsynelatende ikke plass til meg noen av de. Alt jeg ønsker er å få jobbe med det jeg har studert til master i, men her hjemme har ikke noen gidd meg den muligheten enda. Jeg har spurt meg selv gang på gang hva som kan være årsaken til dette. Jeg søkte til og med på jobb som næringslivsjournalist i TVH, men hit kom jeg ikke engang til intervju. Jeg ble ikke vurdert, tross min utdanning, erfaring og ikke minst min tid som både markedskoordinator og daglig leder i den tids største næringsorganisasjon her hjemme, Byen Vår Kopervik. Som leder for valgkomiteen i Karmøy Næringsråd og medlem i planleggingskomiteen for Bedriftenes Dag skulle en kanskje tro at jeg hadde noe av det som skulle til for å dekke lokalt næringsliv.

Så var det TV2 da, en stilling med over 200 søkere så utmerket faktisk søknaden min seg nok til at de ønsket å se mer, det er jo mye lenger enn jeg har kommet her hjemme. Jeg var forbredt på å flytte til Bergen, begynne å pendle, jeg hadde snudd meg rundt hadde jeg fått muligheten.

I tiden fra jeg sendte over klipp til jeg omsider hørte noe føltes ut som evigheter, i virkelig tid tok det noen uker. Fredag fikk jeg endelig svar. I en flott og personlig e-post fikk jeg beskjed om at jeg desverre ikke var blandt de 12 som nå skulle inn på audition. Selv om jeg ikke nådde frem her heller fikk jeg en utrolig hyggelig e-post hvor redaksjonsjefen skrev at jeg hadde all relevant utdanning og erfaring, men at jeg manglet en del på erfaringen sammenlignet de 12 som ble valgt ut.
Han håpet at han kunne ønske meg god helg likevel…. Selvfølgelig kunne han det!

200 søkere gitt… det er ufattelig mange om en eneste stilling. Det å bare ha blitt kontaktet synes jeg er så imari stas og det tar jeg som et stort kompliment.
Da kan jeg fortsette i jobbjakten med litt mer selvtillitt enn jeg har hatt den siste tiden. Selv om jeg ikke ble sportsanker denne gang så kommer kanskje min tid, min mulighet, min åpning til å bli en del av den verden som jeg har elsket, pustet og drømt om siden jeg var liten.

For litt siden ble det gjort et intervju med meg i forbindelse med min jobb i Byen Vår Kopervik. Han som intervjuet meg spurte meg etterpå hvilken bakgrunn jeg egenlig hadde, Masterutdanning i Media og Bachelor i Journalistikk svarte jeg. Litt fortumlet svarte han tilbake, helt motsatt av meg, jeg har ingenting innen journalistikk, men alle må jo ha en jobb. Fy søren tenkte jeg med meg selv, aner du egentlig hvor heldig du er… Jeg hadde gjort alt for å tatt hans plass.

Nå er han redaksjonsleder for en lokalavis her på Haugalandet, lurer på om han tenker det samme enda……

Jeg tror og håper at muligheten vil by seg etterhvert, og gjør den det tror jeg kanskje det kan forbause en arbeidsgiver hva jeg faktisk kan by på.
At jeg kan være litt rusten innen faget, det kan godt være, men gir noen meg muligheten så skal jeg jammen meg vise hva lettlært er !!!  

– Over og ut – 

PS. til alle dere andre der ute som også søker jobb, have a little faith, gode ting kommer til de som venter.

2015 ©Studio Asbjørnsdotter / Quote Paulo Coelho

– ​​Live Long And Prosper –

– Sivaa

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *